
Fra dette til Trondheim, snusdåser og studentfestival. Tennissokker og
trønderhunter. Det var godt å være hjemme blandt sandstrendene, og det er godt å være hjemme ved Nidelva. Jeg snylter for tiden nett av naboen (det er kjempetreigt, cirka 1997 og pipemodem) og løper rundt i
UKA-genser mens jeg venter på at resten av kollektivet skal komme hjem til meg. Jeg gleder meg til de tre travleste månedene jeg kommer til å ha, jeg gleder meg til å lage teater. Men akkurat nå er det ganske fint å ligge på sofaen med Kitty-Kath ved min side. Og vannmelon i magen. Klorer meg litt fast til sommeren, her om dagen padla vi rundt i Nidelva i gummibåt, og jeg har blitt bittelitt brunere enn det jeg er på bildet. Nå er det snart øvings og byggings og snart, snart er det teater på gang! Jeg regner med at jeg ser deg på Studentersamfundet i oktober!
På et eller annet tidspunkt har jeg blitt et utropstegnsmenneske - and I think I like it!